Lær hvordan springeren går i sjakk og brukes best i spill

For alle som skal begynne å spille sjakk, er det første steget å forstå hvordan brikkene på brettet beveger seg og hvor mye de er verdt. Særlig springeren har et helt unikt bevegelsesmønster sammenlignet med de andre brikkene, og det er ofte den nybegynnere stusser mest på i starten.

Sjakk spilles på et sjakkbrett med 8 ganger 8 felt, til sammen 64 felt, der hvit og svart bruker 16 brikker hver for å sette motstanderens konge sjakkmatt. Hver brikke har sin egen rekkevidde og rolle. La oss først se på brikkenes verdi for de 6 brikketypene og få en oversikt over helheten.

Konklusjon: Springeren beveger seg i en L: 2 felt rett frem eller til siden og 1 felt til siden. Den kan hoppe over brikker. I sentrum når den flest felt og er god til å true 2 brikker samtidig.

I denne artikkelen omtales feltene med navn. Navnet på et felt dannes ved å kombinere en bokstav og et tall: de loddrette linjene regnes fra a til h fra venstre mot høyre, og de vannrette radene regnes fra 1 til 8 fra hvits side mot motstanderens side. Notasjon er en skriftlig nedtegnelse av partiet. I notasjon skrives springeren med bokstaven N, etterfulgt av navnet på feltet den flytter til.

Slik leser du markeringene i diagrammene:

• Blå ramme: Brikken eller feltet det rettes oppmerksomhet mot
• Grønne felt: Felt brikken har kontroll over (felt der den kan slå en motstanderbrikke som flytter dit) eller felt som skal tas i bruk
• Røde felt: Truede eller utsatte felt
• Grønn pil: Et nøkkeltrekk (trekket som vises i diagrammet)

De 6 brikketypene og brikkenes verdi

I sjakk finnes det 6 typer brikker: bonde, springer, løper, tårn, dronning og konge. I et parti er det vanlig å slå motstanderens brikker eller få egne brikker slått. Å kjenne til brikkenes verdi omregnet i poeng gjør det enklere å vurdere stillingen og ta riktige valg.

Poengene er ikke et uttrykk for absolutt styrke, for styrken avhenger av stillingen, men de er en nyttig pekepinn for å unngå tap ved avbytte. Gir du for eksempel bort en springer eller en løper verdt 3 poeng i bytte mot en bonde verdt 1 poeng, har du 2 poeng færre enn motstanderen og lider et tap. Gjør det til en vane å vurdere stillingen med disse verdiene i bakhodet.

Spill i appen

Taktikk sitter best når du prøver den ut på brettet. AI-en tenker inne på enheten, slik at du kan spille ferdig partier selv uten internettdekning.

Springerens unike trekk og evne til å hoppe over brikker

Figur 1 som tekst

Hvit: Konge h1, Springer d4

Svart: Konge a8

I trekket: Hvit

Markerte felt: d4 (følg med), b3 (dekket), b5 (dekket), c2 (dekket), c6 (dekket), e2 (dekket), e6 (dekket), f3 (dekket), f5 (dekket)

Piler: d4→e6 (viktig trekk)

FEN: k7/8/8/8/3N4/8/8/7K w - - 0 1

I dette diagrammet står en hvit springer i sentrum på d4, og feltene den kan flytte til, er markert med grønt. d4 er feltet i 4. linje fra venstre og 4. rad fra hvits side. Springeren går i en L-form ved å gå 2 felt loddrett eller vannrett og så 1 felt vinkelrett til siden (den grønne pilen viser ett eksempel fra d4 til e6). Fra d4 kan den flytte til ett av 8 felt: c6, e6, b5, f5, b3, f3, c2 og e2. Springeren har kontroll over disse 8 feltene. Kongene på a8 og h1 er utplassert for at stillingen skal være gyldig, og flyttes ikke her.

Springerens største særtrekk er at den kan hoppe over andre brikker underveis. Langtrekkende brikker som tårn, løper og dronning må stanse hvis veien sperres av egne eller motstanderens brikker. Springeren ser derimot bort fra hindringer og lander direkte på målfeltet.

En annen viktig egenskap er at feltet den står på, alltid skifter farge for hvert trekk: fra lyst til mørkt (brunt i artikkelens brett), og fra mørkt til lyst. En springer som står på et mørkt felt som d4, lander alltid på et lyst felt i neste trekk. Legger du merke til dette fargebyttet, blir det mye lettere å forutse hvor motstanderens springer kan lande neste gang.

Springergaffel – et sterkt angrep i praktisk spill

I dette diagrammet står den hvite springeren på b5. Hopper den til c7 slik den grønne pilen viser (Nc7+ i notasjon; + betyr sjakk), gir springeren sjakk til svarts konge på e8 samtidig som den har kontroll over svarts tårn på a8. De 2 røde feltene viser feltene som trues. Et slikt trekk der én brikke angriper 2 eller flere av motstanderens brikker samtidig, kalles en gaffel. Den hvite kongen på h1 er utplassert for at stillingen skal være gyldig, og flyttes ikke her.

En springergaffel er svært vanskelig å forsvare seg mot. Det finnes 3 måter å avverge en sjakk på: flytte kongen, sette en brikke imellom kongen og brikken som gir sjakk, eller slå brikken som gir sjakk. Siden springeren angriper ved å hoppe over feltene imellom, kan man ikke blokkere ved å sette en brikke imellom. I dette diagrammet har svart heller ingen brikker som kan slå springeren, så svart må flytte kongen, og hvit kan slå tårnet på a8 i neste trekk.

For å utnytte springerens styrke er det viktig å plassere den nær sentrum. På et kantfelt reduseres antall felter den kan nå til 2–4, mens den i nærheten av sentrum kan holde opptil 8 felt under oppsikt. Også i stillinger der bøndene sperrer og gjør det trangt for brikkene, kan springeren med sin hoppeevne spille en avgjørende hovedrolle.

• Plasser den på felt der den ikke jages bort: Står den på et felt der motstanderens bønder ikke kan jage den vekk, forblir den virksom lenge.
• Sikt mot en gaffel: Angrip kongen og en annen brikke samtidig for å vinne en verdifull brikke.
• Dra nytte av hoppene: Selv i tette stillinger kan den gå fremover uavhengig av brikkene foran seg.

Vil du øve på disse brikkeegenskapene og samspillet i ro og fred, er mobilappen Sjakk: Keiser Napoleon en utmerket vei til fremgang der du kan teste kontroll over feltene mot en AI. Gjennom praktiske partier lærer du raskt å utnytte springeren til overraskende trekk mot motstanderen.

Spill i appen

Spill som Keiser Napoleon og ta opp kampen i 50 slag i sjakkappen Sjakk: Keiser Napoleon. Gratis å starte (med kjøp i appen).